Min beste ARCON? Det må ha vært den i '99. Jeg hadde vært med noen år tidligere, men dette var første gangen jeg virkelig utnyttet programmet! La meg se... jeg dro rett fra jobb på fredagen, og rakk akkurat frem til andre pulje. Derfor fikk jeg ikke så god tid til å sette meg inn i rollespillscenariet jeg skulle GM'e. Men det gjorde ikke så mye, det! Det var et nokså enkelt system, førsteutgaven av D&D, den som kom på norsk, og et ålreit eventyr, som ikke bar preg av å være raska sammen i siste liten. (Om det nå var noe i ryktene om at modulen var raska sammen i siste liten, da.) Det er noe man må huske når man snakker om ARCON: Helgen blir det man gjør det til! Dagen etterpå rakk jeg akkurat å være med på årets AD&D-eventyr. Der traff jeg en fyr som jeg har samarbeidet litt med senere. Dette spillet ble også begynnelsen på et helt døgn med spilling. Har du noen gang prøvd å spille rollespill i fireogtjue timer i strekk? Da blir man rar i hodet! Etter AD&D kom GURPS Discworld, og jeg var tilbake i spillederstolen. Jeg elsker å være spilleder for Discworld-scenariene til Katrine. Man kan ha det skrekkelig moro uten å ha lest bøkene en gang. Til slutt var jeg med på Vampire. Egentlig ikke min type spill - det blir så mye mysterier, og så lite progresjon - slik har jeg ihvertfall opplevd de få gangene jeg har prøvd. Men spillederen vi hadde er jeg glad jeg ble kjent med. For kvelden var ikke slutt selv om siste pulje var ferdig. Høydepunktet på kongressen var nemlig den spillingen som kom etter programmet. Da reiste vi til en kjent fantasyverden, Robert Jordans Wheel of Time, og sprengte stort sett alt i lufta før vi vendte tilbake til jorden igjen. Ubetalelig!!

Selv spiller jeg mest rollespill, men på ARCON skjer det mer. Det er tross alt Norges største spillkongress. Og jeg ville ikke vært foruten Junta-konspiratorene... eller de notoriske svikerne i Diplomacy... generalene i Warhammer... trollmennene i Magic. Det er fellesskapet og bredden som skaper stemningen på ARCON. Den svermende lobbyen som setter deg i en trance av spilleglede, slik som jeg opplevde. Som lar deg få gleden av å treffe igjen alle de du spilte med i fjor, som du ikke for ditt bare liv kan huske navnet på. Som gir deg lyst til å prøve noe nytt, eller kose deg med noe gammelt. Har du prøvd Settlers of Catan, for eksempel? Et morsomt, klaustrofobisk lite brettspill som er lett å lære. Jeg har aldri blitt noe særlig flink... men det var på ARCON '98 jeg prøvde det for første gang. Samme året som jeg faktisk kom til Diplomacy-finalen, takket være et fantastisk samarbeid med en fyr jeg ble litt sur på dagen etter. Det blir vel ingen ordentlig diplomacy-omgang uten litt følelser? Og du slipper ikke unna de dårlige taperne på ARCON, for der har du alle slags folk... fra de søte unge jentene og de stilige, melankolske guttene (og hvis du har flaks kommer de hver for seg) til de godt voksne gjestene som ikke har glemt at de har vært barn. Det er derfor jeg håper det kommer mange til Blindern i år. Nevnte jeg han jeg spilte AD&D med? Han som var bard? Verdifull fyr å kjenne. Jeg har dratt ham med i PR-utvalget, og når vi får tid skal vi prøve å lage et rollespill sammen. Hyggelig er han også.

Jeg kunne skrevet videre så portokostnadene stanget i taket, jeg! Men vet du hva? Så billig gidder jeg ikke å la deg slippe unna! Nå har du fått høre om noen av de minnene jeg har fra ARCON. Nå synes jeg det er på tide at du tar deg en tur og får skaffet deg dine egne. Sees vi til sommeren?

Vennlig hilsen

Martin Bull Gudmundsen, PRsjef 2001